Rødvin og hvitvin - her får du mye for pengene

Enten du elsker rødvin, hvitvin eller begge deler, så har vi noen tips til områder som er verdt å prøve. Det er ingen tvil om at vinkonsumet i Norge kan skille seg ut fra resten av verden, vi drikke rutrolig mye Chablis og dårlig italiensk rødvin! 


Med andre ord kan det være interessant å åpne øynene for andre områder, der kvaliteten kan være vel så god, men til en rimeligere penge.


Vi har intervjuet flere sommelierer og kunnskapsrike vinkonsumenter for å finne de gode røde og hvite vinene for en billig penge.

 

Den nye verden 

For de som ikke kjenner til begrepet er dette land som vi ikke hører like mye om i Norge. Ofte ser vi mye europeisk vin i barer, restauranter og på vinmonopolet. Nyere verden er først og fremst land som USA, Australia, Sør-Afrika, Chile, Argentina og New Zealand. I disse landene finnes det vin på alle deler av skalaen, og for Ola Nordmann blir det kanskje litt for ofte forbundet med billigere viner som er masseprodusert og tilsatt store mengder sukker. 

Men går du på de riktige produsentene så kan du virkelig finne noen gode kjøp.

Per definisjon tilhører også Kina, India og Japan den nye verden.

Vin fra den nye verden blir ofte beskrevet som mer fruktig, mindre syrlig, med høyere alkoholprosent. 

Kart over den nye verden

Noen konkrete eksempler

  1. Omtrent tre timers kjøretur nord for Sydney i Australia finner vi Hunter Valley. WineSpectator  har tidligere utnevnt Hunter Valley Semillion er verdens mest undervurderte tørre hvitvin. 

    Det sies at druen Semillion først var å se på Australia’s vinåkre på midten av 1800-tallet. I dag er den å finne i hele landet, men spesielt i Hunter Valley der hvitvinsdruen originalt var kjent som “Hunter River Riesling”. Ingen andre steder i verden har lyktes med å produsere vin av denne stilen, så den skaper en helt egen assosiasjon med Hunter Valley. 

  2.  I Mendoza, ikke langt fra grensen til Chile, finnes det utrolig mange gode eksempler på gode rødviner laget av druen Malbec.

    Før Malbec ble dyrket i Argentina var den kun en mindre drue i det sørvestlige Frankrike. I dag utgjør Malbec omtrent 75% av Argentinas vingårder og er utbredt over hele verden. 

  3. New Zealand har mye å by på. Hvitvin fra New Zealand i Norge er stort sett Savignon Blanc, som kan være veldig godt. Likevel produseres det også vin på druer som Riesling, Pinot Gris og Gewürztraminer, som er verdt å utforske. 
    I tillegg produseres det utrolig mye god hvitvin på Chardonnay fra New Zealand. Områder som Hawkes Bay, Kumeu, Nelson og Marlborough nevnes.

  4. Sør-Afrika’s storsjarmør Chenin Blanc. Noen vil kanskje tro at du tenker på Sauvignon Blanc første gang de hører det, men det er det altså ikke..

    Druen i seg selv er kanskje i større grad assosiert med Loire Valley i Frankrike, som er hvitvinsdruens fødested. Det er likevel registrert mer enn 100 år gamle sørafrikanske vingårder som dyrker Chenin Blanc, og deres viner kan enkelt lagres i 15 år, om ikke mer.

Jura - Hvitvin i skyggen av Burgund

Er du ute etter mye av de samme kvalitetene som hvitvin fra Burgund? Da har du kommet til rett sted. 

Det er ingen tvil om at det finnes nok viner fra dette området i Norge. Du har sikkert vært på på Vinmonopolets hylle for hvitvin fra Burgund, du vet hva vi snakker om.  

Jura er kun et steinkast lenger øst, ikke så langt fra grensen til Sveits, som også produserer mye god vin. Området kan virke litt fjernt, og er ikke et sted man typisk legger ferien. I tillegg er det et svært lite område. 

Klimaet her er naturligvis forholdsvis likt Burgund, lange kalde vintere og varme sommere, men det regner litt mer. Høstingen i dette området kan gjerne være så sent som i November, så en god dose tålmodighet og nerver av stål kan komme godt med dersom du dyrker vindruer her.

Druetyper fra Jura

Savagnin er kanskje den mest særegne hvitvinsdruen fra Jura. En liten og lys farget drue som har sine fordeler i et kaldt klima. 

Trousseau. Viner laget på denne druen blir ofte beskrevet som friske, relativt faste rødviner med overtoner av blomster og aromaer av mørke bær. Det produseres også rødvin av samme drue i Portugal, men der har den navnet Bastardo.

Poulsard. Denne druen kan brukes til mer enn bare rødvin. Både rosévin, musserende vin eller intense dessertviner. Rødvinene laget på denne druen blir ofte beskrevet som friske, saftige og litt parfyrmerte. 

Pinot Noir. Før var Burgund best på Pinot Noir, men nå kan du få gode Pinot Noir viner fra både USA, Tyskland Australia og New Zealand. Det er litt typisk en vindrue du må jobbe litt for å få frem smaken på, men lykkes man med Pinot Noir kan de bli blant verdens beste rødviner.

Chardonnay. Regnes av mange som verdens beste hvitvinsdrue og kan dyrkes nesten overalt. De er ofte tørre, men varierer mye i stil. Viner av chardonnay som er laget i Jura ligner mer på viner fra Chablis enn Burgund, grunnen lave temperaturer. 

 

Gattinara - God rødvin for pengene

Piemonte er et svært kjent område og har mye god vin, som blant annet rødvin fra Barolo og Barbaresco, felles for alle er at de er laget på Nebbiolodruen. Beveger du deg en time eller to nordover med bil vil du finne utmerkede viner som også er laget på Nebbiolodruen, men til en mye rimeligere pris. Eksempelvis er Gattinara et område som kan være verdt å teste.

Drøye 50% av all vinmark i Gattinara er dekket av vingården Travaglini. Det er atlså ingen enormt område. Vingården ble etablert på 1920-tallet, og med tiden fikk også Gattinara sitt særpreg. Spesielt for Gattinara var et jordsmonn og en beliggenhet som skulle lage en slankere, syrligere og mer krevende vin av Nebbiolodruen, sammenlignet med resten av Piemonte.

Hos Vinmonopolet er det mulig å få tak i flere viner fra området Gattinara, også fra vingården Travaglini, som er kjent for sine litt spesielle formede flasker. 

 

Kroatia

Etter å ha snakket med vin- og ølgründeren Henning Thoresen, så vi oss nødt til å vende blikket mot Kroatia og Bulgaria. Når Thoresen var i ferd med å bygge opp vinselskapet sitt ble han spurt om å være med å løfte nettopp Kroatia. 

Vi har trukket ut noen konkrete områder og druer.

På Pelješac-halvøya, sør-øst i Kroatia og langt vekk fra oppblåste badedyr og turiststrender, har tiden sitt eget tempo. 

Hvitvinsdruer er definitivt vanligst i Kroatia, men Plavac Mali er den vanligste rødvinsdruen. Vinene som er produsert på denne druen blir ofte beskrevet som mørk i fargen med smaker av urter og mørke frukter, samt en høyere alkoholprosent, ofte på rundt 13-15%. 

Området Dingač er verdt å nevne, som et beskyttet område for vindyrking siden 1964. Vindruene her blir utsatt for såkalt “trippel solinnstråling”; først direkte fra den sterke solen. Deretter solstrålene som blir reflektert via havet og opp mot vingården som ligger i en 45 graders fjellside. Til slutt reflekterer solen i tillegg fra de hvite stenene, som også treffer druene fra undersiden.  

Matuško og Miloš er to andre vingårder som ligger like i nærheten, men der vingården ikke er like utsatt for den samme stekende varmen.

Kun en båttur videre finner du øya Korcula, som er hjemmet til noen av de eldste vingårdene i denne delen av verden. Det største området her kalles gjerne Cara-Smokvica, som er navnet på tettstedene Cara og Smokvica.  Den mest velkjente hvitvinsdruen på øya heter Pošip. Visstnok er dette vanlig å servere på statlige og diplomatiske banketter.
Den beste vinen laget på Pošip sies likevel å være en kombinasjon av 50% Pošip, 40% Rukatac og 10% Bratkovina.

Helt til slutt kan også Istria-halvøya nevnes. Området er helt nord langs den Kroatiske kysten, og har mange vingårder å velge mellom. Noen mener de produserer viner i verdensklasse, noe som tiltrekker spesielt interessert turister. 

Den vanligste druen her er hvitvinsdruen Malvasia.

 

Bulgaria

I samtale med Henning Thoresen blir det også nevnt at vin fra Bulgaria var kjempestort i Norge rundt 1992-1994. Og hva var grunnen til det? Jo, akkurat det vi leter etter her; kombinasjonen av pris og kvalitet. Også i Bulgaria finner vi mange spennende druetyper som nordmenn flest ikke har hørt om.

Det har vært mye opp og ned med vinproduksjonen i Bulgaria, både på grunn av det gamle Sovjet og EU, som har satt sitt preg. Etter å ha falt ganske mye siden 90-tallet har Bulgaria tatt seg opp igjen. 

Nesten halvparten av Bulgarias vinareal er beplantet med itnernasjonale druesorter som Cabernet Sauvignon, merlot og Chardonnnay, men det er ikke disse vi er ute etter. Det produseres også mye god vin av de lokale druesortene. Rødvinsdruen Mavrud kanskje mest kjent, mens Melnik, Gamza, Rubin og Misket også står for mange gode viner.

Vinregionene i landet er som følger:

  • Donausletten. Elven grenser mot Romania i nord med mye sol og varme, de vanligste druene i dette området er rødvin fra Cabernet Sauvignon og Merlot, samt den lokale Gamza.
  • Svartehavsregionen. Helt øst i landet, ved Svartehavet, naturligvis. De vanligste druene er Chardonnay, Muscat, Sauvignon Blanc, Gewürztraminer og Dimiat. 
  • Rozova Dolina - Rosenes dal. Ligger forholdsvis midt i landet. Området regnes som spesielt lovende for hvitvin, og de vanligste druene er Misket, Riesling og Rkatsiteli, Cabernet og Merlot.
  • Stroumadalen. Ligger helt sørøst i landet, ikke langt fra grensen til Makedonia og Hellas. På omtrent 75% av vinmarkene dyrkes det Melnik, som kun finnes i denne regionen. 
  • Den trakiske slette, som ligger lenger sørøst i landet.Først og fremst produseres det rødviner her, og de viktigste druetypene er Mavrud, merlot og Cabernet.


Kosovo

Vi kommer ikke unna det, dette området er ganske sammensatt: regioner, dialekter, druenavn og politikk. Men mye tyder på at dette området er en uslepen diamant i vinverden.

Dette er et hjørne av vinverdenen som virkelig har gjenoppfunnet seg selv. På sitt høydepunkt hadde Jugoslavia 220 000 hektar vinmark og var en av verdens 10 beste vinproduserende områder. I dag har regionen kommet frem som et hot-spot for dynamisk, kvalitetsproduksjon, ettersom hver av de enkelte nasjonene har gått sin egen vei og utviklet særegne identiteter.

Her ønsker vi å kaste lys over et spesielt område for vindyrking. Nemlig Rahovec dalen i Kosovo. Kosovo?! Lager de vin der? -Tenker du kanskje. Her har de drevet med vindyrking i over 2000 år, som kan spores tilbake til det gamle Romerriket. Fantastisk spennende! Druene dyrkes på 450 meters høyde og med lang soleksponering. Området er mest kjent for sine hvitviner, men etter privatiseringen av vinindustrien har de kommet frem med flotte rødviner som Pinot Noir, Cabernet Sauvignon og den lokale Vranac druen; En godt krydret og spennende variasjon som ligger lenge på tungen.